Akt 1: Alarm

SAMTIDIG, ET ANNET STED:

(Jesus, Paulus og Moses sitter ved peisen i en liten, men koselig peisestue og klipper røde og hvite papirhjerter. Det står et juletre av gull i hjørnet. Under det ligger det allerede flere presanger. Alle tre plystrer lystig. Utenfor snør det.)

PAULUS: Dette skal virkelig bli en god jul, dere. Hei, så fint vi skal få det!

MOSES: Bedre enn sist jul, iallfall. Den filmen^(*) var et sjeldent stykke makkverk.

JESUS: Stemmer, det. Fattern var heller ikke særlig fornøyd med den.

MOSES: Pøh. Faren din var en uskyldig gutt i den filmen. Jeg ble fremstilt som en paranoid, psykisk ustabil liten møkkamann.

JESUS: Ganske nære sannheten, med andre ord.

MOSES: Pass deg nå, lillegutt! Bare fordi du kan gjøre vann til vin betyr ikke det at du kan si og gjøre akkurat som du vil her oppe. Snart banker jeg deg helseløs.

JESUS: Moses?

MOSES: Ja?

JESUS: Hva skal du gjøre på hytteturen hvis jeg må bli hjemme fordi du banker meg helseløs?

MOSES: Å, jeg klarer meg.

JESUS: Hvordan?

MOSES: Kjære deg, Noah har stacket opp vin fra gården sin hele året, og den mannen vet hvordan man presser sin vin. Flaskene hans smaker himmelsk.

JESUS: Åpenbart. Men ikke guddommelig.

PAULUS: Hei, gutter, slapp av et lite øyeblikk. Vi skal bli med på hytteturen, alle sammen. Ingen skal slås helseløse, og vinen skal vi ta det med ro med. Et glass er bra for magen, men fyll fører til utskeielser.

JESUS & MOSES: Gjeeeesp.

MOSES: Mammadalt.

JESUS: Paulus, jeg er blitt slått helseløs før. Jeg vet hvordan jeg...

(En høy, skingrende alarm avbryter samtalen deres. De tre ser skrekkfulle på hverandre.)

MOSES: I heite hel...

PAULUS (advarende): Moses!

MOSES: ... geroa!

JESUS: Alarmen, gutter, alarmen!

PAULUS: Det kan bare bety at...

(Åndeløs stillhet. Jesus, Moses og Paulus kikker fortvilt på hverandre.)

MOSES (hvisker dempet): ... det... det er krise!

JESUS: Fort, gutter! Til tronsalen!

(De tre stormer ut av rommet. Døren slås igjen med et smell. Papirhjertene blåser av bordet.)

***

(Døren til tronsalen rives opp, og Jesus, Moses og Paulus stormer inn. Rommet er allerede fullstappet. I enden av salen, på den svære gulltronen, sitter Gud med en mistrøstig mine. 24 kjeruber omkranser han med mislykkede forsøk på å muntre ham opp. Ånden svever over gulvet.)

JESUS: Fattern, hva skjer? Vi hørte alarmen ule!

GUD (kikker opp): Sønn! Har dere kommet hele veien opp hit for å fortelle meg at dere hørte alarmen ule? Alarmen som er ment til å vekke hele hinsidigheten, og som ikke bare er ment til å gjøre det, men som faktisk gjør det? Som jeg installerte på egen hånd, for å sørge for at den alltid gjorde jobben sin? Tror du jeg tror du er tunghørt? Tror du...

JESUS: Chillax, fattern.

GUD: ... at jeg tror du er stein, stokk døv? Naturligvis vet jeg at dere hørte alarmen. Hadde dere ikke hørt alarmen, måtte jeg tatt et oppriktig oppgjør med meg selv og tittelen som allmektig og satt i gang et par naturkatastrofer for å få noen hjemmealarmkarer opp hit på permanent basis.

UKJENT PERSON: Jeg tror Jesus snakket retorisk, sjef. Jeg tror det han forsøkte var å spørre hva som var på ferde.

GUD: Å, nå. Hvem er du, forresten?

UKJENT PERSON: Bare en ydmyk tjener, sjef. Hvem jeg er, spiller ingen rolle.

GUD: Nå vel, det får ligge. Folkens, jeg trenger deres udelte oppmerksomhet.

MOSES, PAULUS, PETER, ADAM, SAMUEL, ESEKIEL, DAVID, NOAH, SALOMO & EN REKKE ANDRE (i kor): Tal, Herre, dine tjenere hører!

JESUS: Jeg også.

GUD: Takk. Det har seg slik, karer, at menneskeheten er på randen av katastrofe.

JAKOB & JOHANNES (i kor): Spennende!

JOHANNES: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?

JAKOB: Vær så snill?

GUD: Jeg lar ingen kludre med fyrstikkene etter at Ånd klusset det til med Sodoma og Gomorra.

ÅNDEN (svever over gulvet): Hei, sjef, det var en ulykke, og det var for lang tid siden. Ingen grunn til å gråte over spilt melk.

ADAM: Gud, jeg syntes du nevnte noe om en katastrofe?

MOSES: Ja, har noen spist av et eple?

MOSES, PAULUS, PETER, JESUS, SAMUEL, ESEKIEL, DAVID, NOAH, SALOMO & EN REKKE ANDRE (i kor): Hahaha!

(Adam rødmer.)

GUD: Fokus, karer, fokus! Menneskene står, som sagt, overfor en katastrofe av dimensjoner, og det er opp til oss å redde dem. Til det har jeg utvalgt en frelser.

JESUS: Jepp, her er jeg.

GUD: Nei, jeg sparer deg denne gangen. Fyren skal dessuten få slippe å dø. Jeg har valgt en annen.

ABRAHAM: Hvem da?

PETER: Ja, hvem er det, sjef?

SALOMO: Si det, da!

GUD: Bli lys!

(En prosjektor slår seg på, og på veggen rulles det ned et lerret. Gud tar frem en fjernkontroll til prosjektoren, og et bilde vises på storskjermen.)

GUD: Mannen jeg har valgt ut, er denne.

(Det går et gisp gjennom tronsalen.)

MOSES: Men i heite hel...

PAULUS (advarende): Moses!

MOSES: ... geroa!

JESUS: Fattern?

GUD: Sønn?

JESUS: Dette bør du forklare nærmere.

Hvem er den utvalgte frelseren? Hvor mye vin klarer Noah å produsere i løpet av et år? Er den ukjente personen Djevelen i forkledning? Følg med i neste luke!